Det var en varm og solrik søndag i begynnelsen av mai
Bordene var dekket
til konfirmasjonsfest ute i hagen
Rett før gjestene ankom
Tok naboene frem sitt hageutstyr
Det var tid for å klippe gresset
Med gressklipper og kantklipper
Og ikke nok med det
Veggene på huset skulle høytrykkspyles
Det var tid for dugnad
Drømmen om et idyllisk hageselskap
i perfekt vær
og med lyden av fuglekvitter
ble revet vekk
Irritasjonen steg
I Norge har vi en såkalt "Lov om Helligdager og Helligdagsfred"
Som skal verne om den allminnelige fred på søndager og helligdager
Jeg tror den ble mer respektert før i tiden
Da folk flest gikk i kirken på søndager
Hva gjør man når naboen lager bråk på en helligdag?
Skal en si i fra til naboen og risikere en ubehagelig konfrontasjon med naboen?
Eller bli irritert
I stillhet?
Sier man fra går man ut av de fleste nordmenns komfortsone.
En oppsøker konflikt, må konfrontere en annen, og en søker kontakt.
Men man har en grunn til å ta kontakt
Sier man ikke i fra vil man kjenne et ubehag og et sinne, over at naboen kan være så dum ikke å forstå hvor mye han forstyrrer
En mellomting, som jeg tror mange tyr til er skuling.
Man glaner, smugtitter på naboen i håp om at han skal føle seg truffet.
Skuling er et kjent fenomen i Norge. Når en bryter skrevne så vel som uskrevne sosiale lover
Fører denne loven om helligdager til fred og ro, eller til sinne og konflikt?
